PLASTRYDDEPROSJEKT
Kragerøskjærgården, i pakt med naturen!
Gjennom et ryddeprosjekt i samarbeid med Handelens Miljøfond, har Kragerøsnekkeren AS blitt en del av et nasjonalt plastryddeprosjekt.
Kragerøsnekkeren hjelper sine kunder med nybygg, tilbygg, restaurering og rehabilitering. Nå er virksomheten utvidet til å omfatte arbeid med natur- og miljøvern. Våren 2020 ble firmaet tildelt et tilskudd fra Handelens Miljøfond, for å rydde skjærgården i Kragerø for miljøskadelig avfall. Ryddingen foregår ved bruk av spesialbåten vår Småfrakt, som ellers driver kystnær sjøfrakt.
Daglig leder Thomas Kornrud og Mona Mehlum i Kragerøsnekkeren AS, er både stolte og ydmyke over at firmaet deres skal rydde opp i skjærgården. Prosjektet var i utgangspunktet et treårig prosjekt hvor vi ble tildelt 3,2 mill., og med et strengt rapporteringssystem. Vi startet opp våren 2020, og høsten 2022 hvor de tre årene av dette prosjektet var ferdig, har vi ryddet opp ca 36 tonn med marin forsøpling.
Høsten 2022, når prosjektet nærmet seg slutten, sendte vi en ny søknad til Handelens Miljøfond om tilskudd av midler for å fortsette opprydding i 2023. Nok en gang ble vi tildelt kr 500 000,- for å fortsestte med opprydding for dette året også.
Kanskje kan prosjektet bidra til å skape arbeidsplasser på sikt, håper Thomas.
Rydd Norge
Mona forteller at Handelens Miljøfond har satt i gang et omfattende nasjonalt ryddeprogram av en størrelse som aldri før er gjennomført. Målet er at 40 % av den ytre norske kystlinjen, samt prioriterte vassdrag og områder på Svalbard, er ryddet for makroplast minst én gang innen utgangen av 2023.
Midlene i Handelens Miljøfond stammer fra butikker innen dagligvare- og faghandel som selger plastbæreposer til forbrukere. Kontingenten er 1 kr per plastbærepose, og pengene skal brukes til å forebygge og rydde opp plastforsøpling, ikke minst knyttet til marin forsøpling.
Handelens Miljøfond arbeider også internasjonalt. Fondet har blant annet gitt Center for Marine Debris Research ved Hawaii Pacific University 2,5 millioner kroner, tilsvarende 233 000 dollar, for å fjerne spøkelsesgarn fra Hawaiis korallrev, og granske de ansvarlige fiskeriene. De store havstrømmene fører med seg store mengder søppel til farvannene rundt Hawaii, og tilskuddet fra det norske miljøvernfondet blir høyt verdsatt. I USA er det lite midler som er satt av til slike miljøverntiltak.
Lokale samarbeidspartnere
Thomas roser gjerne Monas innsats i forbindelse med forarbeidet som førte til at Kragerøsnekkeren ble tildelt ryddeprosjektet. Søknaden ble til med god hjelp av marinbiolog Per-Erik Schulze. Miljøvernrådgiver Elke Karlsen i Kragerø kommune bidro underveis, og Skjærgårdstjenesten i Kragerø og Havnevesenet var også positive til prosjektet.
Prosjekttilskudd tildeles vanligvis kun til ideelle organisasjoner, og ofte med ett års varighet. Kragerøsnekkeren AS har lokalkunnskap, samarbeidspartnere og utstyr, slik at det kan gjøres en god ryddejobb over flere år. Firmaet har inngått samarbeid med NAV Kragerø, som lar jobbsøkere få bidra til ryddeprosjektet i skjærgården. Petter Hareide ved NAV, Kragerø er sikker på at prosjektet kan bidra til å gi god jobberfaring til unge arbeidssøkende.
Hva gjør vi for vår egen skjærgård?
Det kan være en pinlig og skuffende opplevelse å se alt søppel vi mennesker sprer rundt oss i naturen. Hvis man ikke bare suser forbi, men stopper opp, bruker øynene og leter finner man mange typer søppel med opprinnelse fra langt tilbake i tid til dagen i går, opplyser Thomas. Det er avfall fra båtturister, friluftsliv med engangsgriller, avfall fra bygg- og anleggsvirksomhet, plastpresenninger, isopor, isolasjon, fiskeredskaper, fiskesnører, garn og plastbøyer. Mange gjenstander er «blåst på sjøen» av vind og vær, særlig plastmateriale. Det finnes mengder av tauverk, fendere og garn, og storbåtsøppel i form av enorme trosser. Dessuten plastkanner og deler av flytebrygger, pongtonger, dunker og tomgods.
Det meste av kystsøppelet har samlet seg i løpet av mange år, forteller Mona. Søppelet er både av lokal opprinnelse, og ført hit av havstrømmene fra andre verdensdeler. Listen er lang og nesten uendelig, og inneholder også kjemisk avfall i form av oljeklumper som fester seg i skorter og sprekker på svaberget. Slikt avfallet må skrapes av, og samles i poser. Det dukker også opp en del industriavfall, både fra nåtid og fra tidligere tiders gruvedrift og skipsverft langs kysten. Mengder av tomme haglpatronhylser ligger slengt rundt på land og sjø etter jakt i skjæra. Alt søppel samles i sekker, og bæres om bord i Småfrakt. Tilbake ved bryggen legges avfallet i containere, og fraktes siden videre til Bjorstaddalen Avfallsanlegg.
Hvor mye søppel kan det være?
Thomas kommer gjerne med et eksempel på avfallsmengden som samles opp. En fjellskorte med 90 cm bredde og 4 meters lengde i svaberget rommet avfall som fylte 21 søppelsekker. Fra friarealet i Rekevika er det til nå samlet opp 87 sekker søppel, og enda gjenstår opprydding av det omkringliggende området. Men det er et svært meningsfylt arbeid å bidra med profesjonell søppelrydding i Kragerøskjærgården, fastslår Thomas.
Skjærgårdsforsøplingen forurenser omgivelsene, og utgjør en helserisiko både for dyreliv og mennesker. Kragerøsnekkeren har fått mange positive tilbakemeldinger etter ryddearbeidet, og Mona og Thomas synes det er godt å kunne bidra til et renere kystmiljø. Tre dager i uka fra 1. april er satt av til det omfattende ryddeprosjektet. Arbeidet startet i Jomfrulands nasjonalpark og fortsatte innover i skjærgården. Den viktige opprydningsinnsatsen fortsetter fram til skoleferien, og starter opp igjen etter skoleferienferien og ut oktober.
Hold norge rent – utstyr
Kragerøsnekkeren AS er distributør av Hold Norge Rent ryddeprodukter: søppelsekker og hansker. Er det noen der ute som vil rydde litt rundt sitt eget nabolag eller organisere sin egen lille ryddeaksjon, så ta kontakt for å få ryddeutstyr, og tips oss gjerne om steder å rydde i skjærgården, avslutter Mona og Thomas.
